Fra suksessfaktor til merkevare-knuser: Bruk crowdsourcing riktig!

[Om potensialet som ligger i brukerinvolvering, og noen snikende tigre knyttet til nettdugnad.]

Glem tiden da dugnad var synonymt med umotivert raking av løv, svette vafler og plikt-passiar med enkefru Moe i B-oppgangen. Nye tider = nye dugnader.

Crowdsourcing, eller nettdugnad, er et samarbeidsprosjekt mellom mange deltakere på nett med den hensikt å bidra i produksjonen av et produkt eller en tjeneste.

Deltakelsen i nettdugnader er oftest lystbetont, og bunner gjerne i en interesse for produktet som er formålet med dugnaden. Ut over dette, kan økonomisk kompensasjon, mulighet for påvirkning, innflytelse, anerkjennelse og deltakelse i et fellesskap utgjøre motivasjonen for å melde seg frivillig til digital dugnad.

Og alt kan gjøres i pysjamasen hjemmefra. Uten å måtte høflighetsspise krumkaker.

Men noen må være «nettets Narvestad», og initiere en dugnad for at den skal finne sted. Smarte bedrifter og organisasjoner som klarer å vekke dugnadsånden hos «crowden», kan nyte godt av en potensielt enormt kreativ ressurs til en svært hyggelig kostnad.

OK, styreformann, jeg merker du klør i fingrene, tripper med føttene og fråder rundt kjeften. Men det finnes også mulige ulemper og farer ved bruk av crowdsourcing.

La oss se på noen eksempler hvor nettdugnad er brukt kommersielt, og hva vi kan lære av disse…

Les videre

Falske rykter om falske nyheter

[Om hvorfor beskyldninger om «fake news» hos seriøse nyhetsformidlere kan være et større samfunnsproblem enn de falske nyhetene selv.]

«Fake news!» ropes det stadig vekk i det offentlige rom om dagen.

Og hver gang det ropes, treffer det som et piskeslag for det mediehuset skjellsordet rettes mot. For «buzzordet» som er så lett – og nesten litt kult – å ty til, representerer en alvorlig beskyldning mot en publisist. Om man skal holde seg i trendordenes verden, så er SKAM en nærliggende beskrivelse av det å bli forbundet med dette nyordet.

Har har kanskje brukt begrepet «fake news» om en nyhetssak fra en avis selv? Da kan du faktisk ha bidratt til å svekke demokratiet. La meg forklare deg hvorfor! 

Les videre

Snurr film – men hvor?

[Brukerne ser video på ulike måter i ulike kanaler. Om publiseringsstrategier for levende bilder.]

Video er en modalitet som gir store muligheter innen formidling. Mottakerne kommer tett på innholdet, og tilknytningen til virkeligheten kan verifiseres.

Dette gir en unik mulighet til å vekke følelser hos mottakeren, noe som gjør at
gamle kjekkas-modaliteter som Herr Stillbilde og Mister Skrift sender lange blikk i retning nettleserens videoavspiller.

Men selv om potensialet til å forføre mottakerne er stort, spiller ulike omstendigheter rundt publikasjonen av en video ofte stor rolle for hvor effektiv kommunikasjon den gir.

Hva spiller inn, og hvordan få mest mulig ut av videoen din?

Les videre

Spill opp kommunikasjonen!

[Spillifisering: Om å bruke elementer fra spill for å skape effektiv kommunikasjon.]

Vellykket formidling handler i stor grad om å vekke engasjementet hos mottakeren.

Engasjement har dessverre en lei vane med å sove relativt dypt (heldigvis snorker det ikke), men det finnes verktøy som kan få det til å sprette opp. Følgende vekkerklokker mener jeg fortjener et forsøk:

Les videre

Er det papiret som gjør papiravisen viktig? 5 medisiner som kan redde gamla!

[Om hvorfor det «papiraviske» er så viktig, og hvordan det kan holdes attraktivt.]

Papiravisen dauer! ropes det. Men vent litt med å skrive nekrologen, stryke den mørke dressen og smøre opp snittene.

For Nettavisene, selveste arveprinsen, danser kanskje litt for tidlig på bordene med kjendismødre som sjokkerer med nakenbilder og fotballspillere med konas ansikt tatovert på brystet.

Meningsløse nyheter pumpes i tillegg til støyen fra verdens verste fotballsanger og den nye trenden lydporno ut fra tenåringsfesten oppe i (Akers)gata. Dette utgjør kanskje et enda større samfunnsproblem enn falske nyheter, som det ropes høyt om fra nyhetsredaksjonene for tiden.

Arvingens nesten-hjemme-alene-fest bør vekke gamlemor selv, papiravisen, fra den fredfulle innsovningen. For  trengs hun!

Les videre

Smartklokker for barn: Ut å stjæle minner

[Personvern: Om smartklokker for barn og krenking av privatliv.]

– Hva er klokka, Per?

– Ti på elleve, svarer en tydelig stolt skolegutt, mens han prøver å begrense snørrstolpene under nesa med tunga, samtidig som han rekker frem en flunkende ny, blå smartklokke.

– Den har til og med telefon, gliser han. Ubekymret.

Gliser gjør foreldrene også. Men ikke ubekymret. Aldri ubekymret. De vet at klokken til Per ikke primært er ti på elleve, men snarere et verktøy for overvåkning av han.

Les videre

Kampen om mobilen. Hvordan forholde seg?

[Om krigen mellom Snapchat og Instagram, og hvordan man som publisist bør forholde seg til den.]

Smekk! Instagram sveiper reima fra retro-kameraet i logoen sin med full kraft etter Snapchat-spøkelset, som akkurat rekker å dukke, og arrogant rekker tunge tilbake.

Konkurransen mellom de sosiale nettverkene er tøffere om mer blodig enn noen gang, og dette endrer også spillereglene for din virksomhet i kampen om oppmerksomhet blant brukerne. Er du klar for en knallhard kamp på nye vilkår?

Nei, dropp de gamle, svette boksehanskene til onkel Arne. Og legg hornbrillene tilbake i etuiet før du setter det innrammede Mensa-diplomet tilbake på peishyllen. Her er det hverken rå styrke eller intelligens som gjelder om, men responsivitet!

Forvirret? Bli med inn i bloggen for en peptalk før kampen starter!

Les videre

Å digitalisere seg til trøbbel…

[Om samfunnsmessige utfordringer som kan oppstå når tjenester flyttes over på nye, digitale plattformer. Et eksempel jeg tror mange nikker gjenkjennende til.]

– Så, hvor mye tjener du? Eller forresten, du trenger ikke si det, for jeg vet det jo allerede! Men været er greit, da. Hadde det bare ikke vært for den forbanka nordvest-trekken…

Velkommen til 2006. I kinesisk astrologi hundens år, i norsk sosiologi snokens år. Året da skattelistene ble underholdning på høyde med Dan Børges voluminøse krøller. Et fenomen jeg mener at på en nærmest skremmende måte illustrerer kraften – farene og mulighetene – som ligger i digital formidling.

Skattesøkene som på denne tiden ble foretatt over den tykke langpannepizzaen i kjellerstua, viser nemlig hvor fintunet og gjennomtenkt en digitalisering bør være for å gi merverdi. Skru ned Ravi-musikken på iPoden og bli med tilbake til 2017, så skal jeg forklare hva jeg mener.

Les videre

Den digitale jugelen

Hvorfor god digital formidling kan få deg (og meg) til å overleve i jungelen

[Om digital formidling, motivasjon og forventninger.]

Det er en jungel der ute! En kommunikativ jungel, hvor det foregår en vill og brutal kamp om oppmerksomheten til mottakerne.

Det er slutt på den tiden da man lyttet hvis noen proklamerte at de hadde noe viktig å si. At man faktisk ga dem en sjanse gjennom kollektiv oppmerksomhet rundt deres jungelbrøl, og heller lynsjet dem i etterkant om de misbrukte tilliten.

Les videre