Smartklokker for barn: Ut å stjæle minner

[Personvern: Om smartklokker for barn og krenking av privatliv.]

– Hva er klokka, Per?

– Ti på elleve, svarer en tydelig stolt skolegutt, mens han prøver å begrense snørrstolpene under nesa med tunga, samtidig som han rekker frem en flunkende ny, blå smartklokke.

– Den har til og med telefon, gliser han. Ubekymret.

Gliser gjør foreldrene også. Men ikke ubekymret. Aldri ubekymret. De vet at klokken til Per ikke primært er ti på elleve, men snarere et verktøy for overvåkning av han.

 Og snørret under nesen? Det kan jo være multiresistende bakterier. Det er vel nesten uforsvarlig å ikke dra til Aleris for å få tatt en screening i kveld?

Velkommen til 2017! Her står omtenksomme, komersielle aktører i kø for å hjelpe deg å eliminere usikkerheten i livet ditt gjennom sine tekniske nyvinninger.

Alt du vet, har du jo så godt av! Var det ikke sånn det gamle ordtaket var, da? Hmm… La oss spørre Siri!

Siri svarer villig med sin monotone stemme fra håndleddet: «Mente du det du ikke vet, har du ikke vondt av

De rause foreldrene som nettopp har gledet sin unge håpefulle med en ny, kul klokke, ler i kor.

–Selvfølgelig! Men det der ordtaket er bare så gammeldags, ass! Nå har vi kjøpt oss trygghet for peanuts, smiler far, og klasker sin snørrete (inntil videre muligens multiresistente) sønn på skuldra.

Han har jo rett. 199,- i måneden er økonomisk overkommelig for de fleste. Men hva er egentlig prisen, og hvem må betale den?

Den største delen av kostnaden er det barnet som betaler, gjennom innskrenket frihet og privatliv (personvern). La oss se på på hvorfor…

Slik fungerer det

Mobilklokkene for barn fåes strategisk nok i spreke farger, og et tøft design som de fleste smårollinger gladelig ville byttet bort både Pokémon-kort og ponni-dukker for å kunne feste rundt håndleddet.

Pay-off for den «rause» handlingen å skjenke barnet en av de populære klokkene, er for foreldrene å kunne overvåke barnet sitt.

Kontroll over barnet oppnås gjennom at man:

skjermbilde-2017-02-12-19-21-09

Hvor er du nå da? Foto: Skjermdump Xplora.no

1) Kan ringe opp barnet via klokken. Om barnet ikke besvarer anropet på eget initiativ, så starter en anonym avlytting av det og dets omgivelser via klokken.
2) Har mulighet til å tracke barnet og dets bevegelser visuelt i et kart. Kartfunksjonen innebærer også at man forhåndsdefinere egne «trygge soner», og få beskjed om barnet forlater disse.

I tillegg har klokkene mulighet for å motta meldinger, og en SOS-knapp som automatisk ringer opp et forhåndsdefinert nummer (foreldrene).

Hvorfor er smartklokker for barn problematisk?

Spør deg selv hva du husker best fra barneskolen! Jeg tror minnene om uskyldige, men morsomme skøyerstreker vil komme høyt oppe på lista for de fleste. Turene innom eplehagen til Fru Asp på vei hjem fra skolen med gjengen om høsten, eller sneglehusene som tilfeldigvis havnet i underbuksene som Herr Wold hadde hengt ut til tørk i det flotte vårværet.

Slike kreative utskeielser i den juridiske (lyse)gråsonen setter smartklokkene en effektiv stopper for.

Enten så fanger man opp turen innom klessnora til gamle Wold via tracking i kartfunksjonen, eller havner man plutselig i en avlyttingssituasjon av planleggingen av Det Store Eplekuppet hos fru Ask.

Uproblematisk, vil mange mene.  Men vær klar over at om du tracker eller avlytter barnet ditt, og  på bakgrunn av dette «luker ut uønsket atferd» (for eksempel gir besøksforbud rundt residensene til Asp og Wold), så stjeler du i praksis personvernet fra barnet ditt. Eller sagt å en annen måte: du stjeler muligheten til å sitte med gode venner og humre lystig over gamle skøyerstreker om 30 år. Kanskje den traff litt bedre?

Faktisk så tror jeg at bare det å ha smartklokken på armleddet vil kunne påvirke barnets atferd. Vissheten om «å bli sett» vil sannsynligvis føre til at det legger bånd på seg, og ikke finner på de sprellene som får det til å kile litt ekstra i magen. De sprellene som potensielt blir gode historier.

Det er lett å argumentere for at barneskolebarn ikke trenger personvern. I alle fall ikke ovenfor sine egne foreldre. Men tenk på minnene du (forhåpentligvis) gliste gjenkjennende til over. At disse eksisterer, og kan skape glede på reunions, i familieselskap, på Facebook-grupper og gamlehjem i dag, er et direkte resultat av personvernet (privatlivet) du hadde som barn.

Derfor, i vurderingene rundt smartklokker for barn, flytt noe av fokuset bort fra argumentene rundt mulig overvåking av skoleansatte og andre i barnets omgivelser gjennom smartklokker (selv om disse også er viktige). Tenk heller i første rekke på barnas personvern (som i størst grad blir rammet)!

Personvern vs. sikkerhet

Begrunnelsen for inngripenen i de håpefulles personvern er primært barnas sikkerhet. Å kunne ringe for å «kosesnakke» med foreldrene, bedrer ikke denne. Det mener mener jeg heller ikke det å kunne tracke barnet gjør.

Et avvik fra forventet rute er etter all sannsynlighet bare et lærerikt studie av meitemark, blomsterplukking til foreldrene eller et ernæringsmessig sunt måltid (les: epleslang). Man må huske at målgruppen for disse klokkene er barn i (tidlig) barneskolealder, og at omveier på grunn av for eksempel kriminell aktivitet kan utelukkes.

Om det verst tenkelige – en bortføring – mot alle odds skulle finne sted, fjernes nok dessverre klokken uansett. Og dette ville uansett ikke vært et oppdrag for stressede hobbydetektiv-foreldre, men for politiet (som forøvrig også kan tracke en vanlig mobiltelefon i sekken).

Den eneste funksjonen jeg mener kan bidra til noe økt trygghet for barnet, er SOS-knappen. Imidlertid har jeg mine tvil om et barn i tidlig barneskole-alder vil kunne benytte denne på hensiktsmessig måte i en reell nødsituasjon. Uansett kan ikke denne knappen forsvare de andre rene «overvåkningsfunksjonene» som disse klokkene er spekket med.

En «strippet» klokke med kun nødknapp (og eventuelt telefon uten avlytting, for «kosens» skyld), er etter min mening et fornuftig alternativ til de klokkene som tilbys på markedet i dag. En slik klokke ville på en sunnere måte kunne bidra med noe trygghet for barnet, selv om den for de aller fleste (i likhet med dagens populære smartklokker) er mulig å velge bort uten å føle at man utsetter barnet for fare av den grunn.

Argumentet om sikkerhet blant dagens klokkekjøpere begynner altså å veie lett mot argumentet om at barnas personvern krenkes. Men hva med sjelefred? Foreldrenes sjelefred! Den må da være verdt noe?

Plutselig falt barnet ut fra kartet. Han svarer ikke! Du hører flere fottrinn, kan det være noen som forfølger han? Det ironiske er at klokkene som klokkene som skal gi sjelefred kanskje bidrar til å forsterke engstelsen?

Ja, blir det ny klokke til kiddo?

I tillegg til en ganske kul klokke til sønnen eller datteren din, betaler du  199.- i måneden for å stjele personvernet og fremtidige minner fra barnet ditt, samt å pådra seg høye skuldre og diffuse, stressrelaterte muskel- og leddplager?

Heldigvis er veien er jo kort til legekontakten på Aleris. Og dette er er problem legen sannsynligvis vil ta seriøst, i motsetning til ubegunnede frykten for multiresistende bakterier i snot mucus vulgaris (god, gammeldags, ufarlig snørr).

Det handler om tillit og respekt – menneskelige egenskaper vi hverken kan betale oss til, eller digitalisere oss rundt. Dessuten har vi faktisk ikke vondt av det vi ikke vet…

signatur-martin

3 kommentarer om “Smartklokker for barn: Ut å stjæle minner

  1. monabrackenridge sier:

    Som alltid har du mange veldig gode poeng, Martin. Men akkurat her kjenner jeg også at jeg er litt uenig med deg. Alle foreldre som har investert i slike klokker blir på en måte skjært over samme kam, og det er jo litt urettferdig?!
    Jeg mener at den beste egenskapen med denne klokken er telefonen! Jeg har et barn med mobiletelefon, og et med denne klokken. Og det er ikke til å stikke under en stol at det er veldig mye enklere å få tak i han med klokka (fordi han hører den har den lett tilgjengelig) enn han som har telefonen i sekken eller i jakke (du vet, den jakka han har tatt av seg)
    Jeg er enig med det i at det er veldig problematisk med overvåkingen (og er ikke i tvil om at den blir misbrukt) og avlyttingen, noe jeg selv har påpekt i mitt egen blogginnlegg om samme saken. Noen folk er jo rett og slett gale!
    På den andre siden tror også det er litt overdrevent at folk sitter hjemme og overvåker ungene sine når de er ute i den store verden. Hadde du som småbarnsfar selv tid og anledning til å sitte å følge ditt barns minste bevegelse på et kart på mobilen, eller har du som alle oss andre mer enn nok å fylle døgnets 24 timer med?
    Jeg er også rimelig sikker på at barn er så impulsive og lever så i nuet, at de fint kan ta seg en detour på slang eller andre apestreker selv om de har denne dingsen med seg. De er ganske enkle vesner sånn sett 😉

    Liker

  2. Aleksander sier:

    Etter å ha lest litt rundt om dette temaet og diskusjonen rundt det, fant jeg ut at det faktisk er flere som ikke vet at smartklokker med slike funksjoner i det hele tatt eksisterer. Da er det flott at du har med en forklaring på hvordan det hele fungerer. Videre har jeg forstått det sånn at foreldre med barn som bruker slike klokker med innebygget GPS syns argumentasjonen rundt det fort kan bli litt ensporet. Det kan jeg forstå, og når jeg ikke har småbarn selv, er det nok litt vanskelig å sette seg inn i situasjonen. Når det er sagt er det interessant å lese om dine syn på saken når du også har barn i ung alder.

    Jeg er enig i det meste av det du sier, og mener det er ganske essensielt at en viktig utvikling av tillit i oppveksten ikke bør bli forstyrret av slik overvåkning. Jeg syns du treffer godt med å snakke om de gode historiene ungen aldri kan fortelle på grunn av minnene som aldri ble noe av. Det fikk hvert fall meg til å tenke over saken to ganger mens jeg leste.

    Liker

  3. digitalkokebok sier:

    Ja, Martin! Jeg er enig i overvåkingens eventuelle konsekvenser. Jeg må for min del si at dersom jeg hadde vært lærer eller jobbet i barnehage hadde JEG følt meg overvåket hvis jeg visste smårollingene gikk meg hver sin digitale klokke. At det faktisk finnes en funksjon som gjør at foreldre selv kan «ta telefonen» dersom barna ikke svarer for å gi dem tilgang til å avlytting av omgivelsene, skremmer meg. At min eventuelle alvorsprat med en av mine «elever» ble lyttet til, hadde jeg følt utrolig ubehagelig. Våre egne barn er jo gullungene våre (for å sette det på spissen) Og jeg ville nødig bli konfrontert med noe «galt» jeg hadde sagt i løpet av dagen når barna blir hentet for dagen. Når det er sagt, ja – hva med bortføring? Eller bare det å gå seg vill? Superkjekt med en klokke som kan tracke hvor barnet er. (selv om den mest sannsynlig vil bli fjernet dersom bortføring skulle finne sted) Nei, jeg må nok si meg enig med deg, Martin. Mange gode poeng som åpner øya for konsekvensene av denne kontinuerlige overvåkingen. Hva med barnets frihet, selvstendighet og uavhengighet? Tillit, ikke minst.

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s