Fortellertekniske grep: engasjér meg!

[Om fortellertekniske grep, og hva de kan utrette. En analyse av en nett-spesial fra VG.]

Et interessant tema og en god vinkling er ikke lenger nok. Kampen om oppmerksomheten er knallhard, så i tillegg til en god historie er man avhengig av å lykkes med sine fortellertekniske grep for å få innpass hos leseren. Men hvordan?

Magasin 2.0

Nett og digitale flater åpner opp nye muligheter for historiefortelling. Og «sandkassene» hvor det eksperimenteres og lekes med nye fortellertekniske grep finner man i stor grad innen «magasinjournalistikken». Eller i «spesialene», som mediehusene selv liker å kalle de digitale lekeplassene.

I dette innlegget skal vi inn i ensomheten, og kjenne litt hvordan denne føles når man får den presentert gjennom skjermen med fortellertekniske knep som (forhåpentligvis) fungerer.

Innlegget bygger på en analyse av VG-spesialen #Hverdagsensom. Det er en forutsetning at man leser denne for å følge denne analysen
– som forøvrig vil kunne gjøre deg mer bevisst på din egen bruk av fortellergrep innen digital formidling.

Scroll – scroll – scroll – slurp (kaffe er viktig!) – slurp – scroll – e t t e r t a n k e – også lære litt av Norges største mediehus…

skjermbilde-vg

THINK BIG: landingssiden på VG-spesialen #Hverdagsensom. Foto: skjermdump VG.no.


1. Myk landing!

Åpningsbildet (video-loop av føtter på brostein i dette tilfellet) fungerer som landingsside.

Potensielle lesere gjør et aktivt valg om å oppsøke artikkelen, og flyttes fra «miljøet» der valget ble tatt (google-søk, facebook-feed, forsiden av VG.no, blogg e.l.) og inn i på landsingssiden, som dermed blir en såkalt «pull-kanal».

Etter å ha landet, viser undersøkelser at brukeren i løpet av kun få sekunder bestemmer seg for om hun vil bruke tid på saken. Derfor er det en suksessfaktor å kunne fange nysgjerrigheten til brukeren momentant.

Her mener jeg VGs artikkel #Hverdagsensom treffer blink. Video-loopen fyller hele siden, og representerer et massivt inntrykk som bidrar til en «wow-effekt». Samtidig skapes en nysgjerrighet, da videoen står alene uten noe form for tittel eller tekst. Dette setter med stor sannsynlighet i gang en tankeprosess hos brukeren, og publisistens våte drøm –engasjement – streifer plutselig forbi kikkertsiktet.

2. Name it!

Føtter som beveger seg i en grå bygate vil antakelig konnotere (styre tankene i retning av) «tunghet» eller «anonymitet» for de fleste. Og akkurat i det øyeblikket man blir enig med seg selv om dette, eksponeres tittelen i artikkelen: #Hverdagsensom. Tittelen forankrer dermed bildene i videoen, og bekrefter og forsterker konnotasjonen.

Det er stor sjans for at brukeren vil føle på en form for tilfredsstillelse over å ha tolket den noe kryptiske åpningssiden i riktig retning. Pang! Engasjementet er skutt…

At det brukes hashtag #Hverdagsensom i overskriften, mener jeg konnoterer at det kommer innhold som blir fortalt fra noen som har kjent dette (hverdagsensomhet) på kroppen selv, og har egne erfaringer. Det kan tilføre en personalisering i saken, og gjennom dette også troverdighet.

3. Struktur

Vi vet at mange lesere skanner saker på nett. Skanning brukes både i beslutningsprosessen om eventuell videre lesing, men for noen også som lesemåte.

Innholdet i #Hverdagsensom er tydelig organisert i tydelig markerte meningsklynger, hver med egen mellomtittel, eget bilde egen og «faktaboks». Dette gir en tydelig struktur, og bryter ned kompleksiteten. Nett-spesialen blir lett å orientere seg i.

Det er gjennomgående brukt korte avsnitt, noe som letter orientering, og gjør skanning lettere.

Det brukes ikke mellomtitler internt i de ulike bolkene. Dette mener jeg er det eneste strukturmessige trekket som utgjør en viss trussel for lesbarheten. Uthevede (og beskrivende) titler underveis i teksten, ville kunne gjort siden enda mer «lettskannet», og også tilført noe bedre lesbarhet generelt.

4. Multimodalitet

Nei, multimodalitet er ikke et overpriset vitamin- og mineraltilskudd, men derimot et uttrykk for bruk av ulike meningsbærende uttrykksformer (modaliteter) i én såkalt sammensatt tekst (som hele denne nett-spesialen kan regnes som). Saker i nettaviser som VG er alltid multimodale tekster, hvor tekst, fonter, bilder, videoklipp eller lignende til sammen er meningsdannende.

I #Hverdagsensom benyttes en innovativ kombinasjon av modalitetene video og bilde, organisert i et stillbilder hvor sentrale detaljer er «levende», såkalt cinemagraph-teknikk.

Waving reeds cinemagraph.gif
Eksempel på cinemagraph-teknikken, som brukes utstrakt i VGs #Hverdagsensom. Foto: Johan Blomström (Wikimedia Commons)

Samspillet mellom bilder og video gjør her at de ulike modalitetene forsterker hverandres mening. Fremstillingen hvor en jente sitter ensom innenfor et vindu (stillbilde), mens trafikk og folk beveger seg i gata utenfor (video) mener jeg er et meget godt eksempel på dette. Dynamikken i vindusflaten forsterker tydelig det statiske i jentas situasjon, der hun sitter alene innendørs.

På samme måte mener jeg cinemagraph-bildet av den den middelaldrende mannen Steinar som sitter foran et vindu med persienner uttrykker ensomhet på en unik måte. Mens stillbildet viser en mann i statisk posisjon, viser videobiten solens gang over ansiktet hans. Dette konnoterer at han sitter her store deler av dagen, siden man vet at en slik sol-bevegelse vanligvis tar flere timer.

Cinemagraph-innslagene viser altså stor grad av egnethet til å uttrykke ensomhet, og kan i dette settingen sies å ha sterk modal affordans. Dermed blir bruken av dem et vellykket fortellerteknisk grep.

Begrensningens kunst

Uttrykksformene er mange, og det er lett å la seg friste til å kaste inn for eksempel videoer, lydklipp og interaktiv grafikk over en lav sko. Men som i livet forøvrig, er ikke alltid mere bedre. Dessverre, og heldigvis.

I denne artikkelen mener jeg journalistens og deskens moderasjon bidrar til økt meningsbæring. Selv om de kunne valgt å legge til videointervjuer, lyd og grafiske fremstillinger (som jeg tror mange ville gjort), velger de å gjøre saken minimalistisk. På denne måten eliminerer de sjansen for at de ekstra, for mange kanskje naturlige, modalitetene vil stå i veien for de eksisterende modalitetene. Et resultat av dette kunne blitt at budskapet/meningsdannelsen ble polysemiotisk (tvetydig).

Fraværet av intervjuer og lyd i #Hverdagsensom blir et fortellerteknisk grep, da det underbygger den stillheten som knyttes til ensomhet. Blink!

5. Språklige virkemidler

Hvordan innholdet er «pakket inn» og presentert har som vist over betydning for meningsbæringen til en nettsak. Men selv med all mulig støtte og forsterkning i ulike andre modaliteter, er selve teksten den modaliteten med sterkest affordans (formidlingsevne) i en reportasje, eller «spesial», i nettavisene.

Hvordan man bruker bokstaver til å formidle historien er avgjørende for dens treffsikkerhet. Her er er noen fortellertekniske grep du kan ta lærdom av fra VGs #Hverdagsensom:

Attraksjonsmekanismer:

At en tekst er underholdende, eller det vi ofte omtaler som «godt skrevet», er viktig. Dette vil kunne bidra til at teksten oppfattes som attraktiv, og at man holder på leseren – både på skjerm og papir.

Bruk av språklige bilder (eksempelvis «Likevel kom ensomheten snikende») er egnet til å gjøre en tekst mer attraktiv. Dette fortellertekniske grepet brukes flittig i artikkelen.

Journalist Camilla Huuse lykkes for eksempel med å illustrere den abstrakte tilstanden ensomhet gjennom en konkret skikkelse.  Man tegner seg et bilde av hvordan ensomheten sniker seg inn i livet, på samme måte som en rovdyr sniker seg inn på sitt bytte.

6. Retorikk:

Kunsten å overbevise, sier mange om retorikk. Med en negativ undertone. Læren om effektiv kommunikasjon, sier andre.

Selv om journalisten gjennom VG-spesialen neppe har som mål å overbevise leseren, betyr det ikke at saken er kjemisk renset for retoriske grep. Slike grep kan brukes for å henvende seg til leseren, og å «nå inn» hos vedkommende.

I #Hverdagensom mener jeg å se en  patos-apell (retorisk grep som spiller på følelser). Dette kommer til syne gjennom at reportasjen både gjennom tekst og cinemagraph-bilder beskriver følelsesladde situasjoner. Et eksempel på dette fra teksten er: «Så kom stillheten. Alle som sa de skulle stille opp, trille på tur, kjøpe babyklær og sitte barnevakt, forsvant. Festene fortsatte, russetiden kom og Tone følte seg glemt.»

I tillegg er bruken av språklige bilder, som nevnt over, et typisk trekk i en tekst med patos-apell.

Til tross for at mange rynker på nesen når «retoriske grep» nevnes, mener jeg disse kan gi et positivt bidrag til nett-spesialen #Hverdagsensom. Dette fordi de kan bidra til å vekke følelser som gjør at mottakeren blir interessert, og dermed får økt motivasjon til å sette seg inn i og forstå (den viktige) saken. Altså fremstår det som et vellykkede fortellerteknisk grep.

Den fortellertekniske medaljens bakside

Videoen som fyller åpningssiden tar stor plass (nærmere bestemt 1,9 MB). I tillegg er hver av cinemagraph-effektene cirka 150 kb. Her skal VG vokte seg!

Til tross for at videoen på landingssiden klokelig er erstattet med et stillbilde i mobilversjonen av siden, gir Google PageSpeed Insights spesialen #Hverdagsensom en score på 49 av 100 for mobil, og 58/100 for desktop.

skjermbilde-2017-02-20-15-59-11

OBS-VARSEL: det lyser rødt hos Google! Foto: skjermdump Google PageSpeed Insight.

Dette er tall som bør vekke en viss bekymring hos Norges største mediehus. De viser at den utstrakte bruken av nyskapende modaliteter som fortellertekniske grep faktisk kan gå ut over både brukeropplevelse og søkemotor-rangeringer. Dette er verdt å ha i bakhodet når man boltrer seg i den digitale verktøykassen med fortellertekniske grep.

Ser du andre fortellertekniske grep i #Hverdagsensom?
Let, og fortell gjerne hvilke du finner i kommentarfeltet under. Da er du automatisk med i trekningen av økt bevissthet rundt egen formidling. Lykke til!

signatur-martin

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s