Er det papiret som gjør papiravisen viktig? 5 medisiner som kan redde gamla!

[Om hvorfor det «papiraviske» er så viktig, og hvordan det kan holdes attraktivt.]

Papiravisen dauer! ropes det. Men vent litt med å skrive nekrologen, stryke den mørke dressen og smøre opp snittene.

For Nettavisene, selveste arveprinsen, danser kanskje litt for tidlig på bordene med kjendismødre som sjokkerer med nakenbilder og fotballspillere med konas ansikt tatovert på brystet.

Meningsløse nyheter pumpes i tillegg til støyen fra verdens verste fotballsanger og den nye trenden lydporno ut fra tenåringsfesten oppe i (Akers)gata. Dette utgjør kanskje et enda større samfunnsproblem enn falske nyheter, som det ropes høyt om fra nyhetsredaksjonene for tiden.

Arvingens nesten-hjemme-alene-fest bør vekke gamlemor selv, papiravisen, fra den fredfulle innsovningen. For  trengs hun!

Innsikt og kunnskap i befolkningen er en forutsetning for et velfungerende demokrati, og dette fordrer formidling av «ekte» nyheter som går i dybden. Denne typen nyheter forbinder man gjerne med papiravisen, ikke «kamel svelget mobiltelefon»-saker publisert med pressestøtte på nettavisene.

Derfor er det viktig at mediehusene nå tar de riktige stegene for å redde gamlemor. Men jeg mener at de ikke bør henge seg opp i selve  papiret. Det er ikke organisk materiale og trykksverte som potensielt kan sikre innsikten og engasjementet i befolkningen, men snarere det «papiraviske». Tankesettet. Formidlingsmåten.

Men hvordan gjøre en gammel, gråfalmet dame attraktiv igjen? Vær så god Herr redaktør, her kommer et forslag til en strategi for å rigge fremtidens «papiravis»:

1. Riktig innhold på riktig plass!

Papiravisen og dens nære slektning eAvisen er ikke lenger primærkilde til oppdatering og nyheter – så slutt å late som om de er det!

Leserne (bortsett fra et knippe pensjonister som det er økonomisk uforsvarlig å stryke med hårene), oppdaterer seg fortløpende via nettjenester. Å leste den samme «nyheten» på nytt i papiravisen eller eAvisen gir ingen merverdi. Hvorfor betale ekstra for «nytt på nytt», når man får det gratis på NRK fredags kveld?

Bruk heller papiravisen til utvidet innhold! Fang leserne via push-varsler, sosiale medier og forsiden på nettavisen mens nyheten utspiller seg. Oppdater så vedkommende på nettsaken etter hvert som saken utvikler seg, før den samme brukeren får dypere innsikt om, eller oppfølging av samme sak på papir. Enten på «liksompapir» i form av eAvis, eller på skikkelig knitre-papir som kan brukes til opptenning i peisen etterpå.

2. Levende papir!

«Papiravisk»  innhold trenger ikke nødvendigvis å leses på papir. Flere og flere oppdager at «papiravisen» kanskje er aller best på en skjerm. For eksempel et nettbrett i sofaen. Dette kan ironisk nok kanskje være redningen for gamlemor.

eAvisen må imidlertid trimmes om den skal bli sprek nok til å redde «den seriøse journalistikken». Blant annet må det tas tak i det uutnyttede potensialet som ligger i multimodaliet.

Det holder ikke i lengden å servere eAvisen som en «trykkeklar fil». Den «nye» leseren forventer og fortjener mer! Teknologien tillater økt bruk av multimodalitet gjennom for eksempel integrert video og interaktiv grafikk i eAvisen.

Det er mulig dette medfører at eAvisen må melde flyttemelding fra .pdf til en annen plattform, men jeg mener fordelene oppveier både kostnader til flyttebyrå, oppussing og innkjøring med nye naboer.

Det viktigste er at «papiravisk» innhold presenteres i «papiravisk» stil. Vi snakker spalter, rause avsnitt og fravær av unødvendige, forstyrrende elementer (man kødder ikke med stilen til gamlemor!) Men i tillegg benytter man seg av den teknologiske muligheten til å løfte produktet enda et hakk, gjennom å tilføre modaliteter som kan øke formidlingsevnen og gi merverdi for leseren.

skjermbilde-2017-03-06-09-07-00

Velg din eAvis, sier Dagbladet. Helt topp om man liker gammelt nytt presentert statisk på skjermen i et litt krøkkete format. Men med enkle grep, kan produktet bli gull! Foto: skjermdump Dagbladet.no.


Levende papir = klingende mynt…

Inntjeningen til eAvisen vil etter min mening kunne øke betydelig gjennom å gjøre produktet mer dynamisk. Dette begrunner jeg med følgende 2 effekter:

penger En antatt økt kvalitet i produktet vil etter all sannsynlighet gi flere lesere, og mer benyttet tid hos hver enkelt leser. I neste ledd betyr det økte annonseinntekter.

penger En dynamisk, «ekte» digital flate åpner også muligheter for annonser som vil oppleves mer relevante for potensielle annonsører. Om man i stede for statiske «print-annonser» kan selge annonser som åpner for direkte konvertering gjennom klikk og er målbare, er det ingen hemmelighet at betalingsviljen vil øke.

3. Toveis papir

Offentlig ordskifte er viktig for et velfungerende demokrati, og å ivareta debatt er et samfunnsansvar som i følge Vær varsom-plakaten hviler på pressen. De senere årene mener jeg imidlertid pressen har slitt med å ivareta en fornuftig debatt og meningsutveksling.

Nettavisenes kommentarfelt har vært alibiet for at alle skal kunne få komme med sine synspunkter. Men etter at trollene kuppet kommentarfeltene, mener jeg terskelen har blitt høy for å ta dem i bruk til meningsytring. Man kan nærmest regne med å bli sablet ned som »

Samtidig har de tradisjonelle debattsidene i papiravisene (og dagens eAviser) beveget seg i retning av å bli talerør for (over?)ivrige gjengangere og politikere. Og toveiskommunikasjon eksisterer her kun i teorien.

Nøkkelen til en fornuftig og sunn debatt kan ligge i midten av dagens to løsninger, nemlig i «Papir på nett». Gjennom å integrere kommentar-løsninger i eAvisen, vil man antakelig kunne treffe leseren i riktig modus for debatt, noe dagens debattløsninger ikke evner å gjøre.

Lesere av eAvisen er i «papirmodus». De har satt av tid til lesing og går sannsynligvis grundig inn i stoffet. De har oppsøkt avisen for å få dekket et generelt informasjonsbehov, og er ikke dratt inn via en lokkende, sensasjonspreget tittel – som ofte er tilfelle i nettavisene.

Dermed er det all grunn til å tro at kommentarer på en slik plattform vil være mer reflekterte og saklige. Så åpne opp for det!

4. La nettavisen glefse over eAvisa?

Det er nærliggende å tro at det i mange redaksjonslokaler har snakket eller i nærmeste fremtid vil snakke om hvorvidt de skal satse på «eAvis» som et eget, separat produkt. Er det ikke bedre å integrere sakene i nettavisen, og heller slenge på et «pluss»? (+-tasten er etter alt å dømme den mest slitte tasten på journalistenes tastaturer om dagen.)

Jeg vil påpeke at det det fremstår som en meget fornuftig strategi å beholde (eventuelt opprette) en egen eAvis.

For jeg tror behovet for det «papiraviske» – også i hverdagen via skjerm – er der, og vil være der lenge. Å «bla» gjennom en publikasjon fra A til Å uten forstyrrende linker som kan dra deg ut av kontekst og blinkende nyhetsvarsler  – det tror jeg vil føles mer og mer attraktivt jo mer «støy» som tilføres nettavisene.

Mediehusene vil gjennom «eAviser» også kunne opprettholde interessen for flere produkter fra avishusene og dermed ha et brede fundament å stå på. Ulike produkter til ulike lesesituasjoner.

5. Papir på papir

Selv om «papiravisen» muligens finner ungdomskilden gjennom en form for eAvis, og dermed får et nytt og mer dynamisk liv, er det for tidlig å lage spiker av de få gjenværende avispressene som finnes rundt om i landet.

Mange i den eldre generasjon stoler ikke på annet enn et stykke papir når det kommer til nyheter. Morsomt nok, men ikke økonomisk forsvarlig å basere en publiseringsstrategi på.  Det er imidlertid primærmålgruppas atferdsmønster. Og det kan til tider vise seg å være overraskende analogt…

bedre-enn-skjerm

Kvalitetstid: Gamlemor kan fortsatt trikset med å forføre de hun treffer til frokost i helgene! Ilustrasjon: Colourbox.

I løpet av uken er det snublende rask oppdatering som gjelder. Den fiktive vandrepokalen for oppdaterthet går til den som kan bidra med de siste detaljene om dopingsaken, kjendisbruddet eller ved kaffemaskinen.

Når helga kommer, skifter imidlertid majoriteten av mediekonsumentene modus. Alt skal tilsynelatende gå i mindfullt hvilepuls-tempo, og stresshormonene skal i bur.

Nyheter og innsikt på knitrende papir er nok for mange sentralt i denne «terapien». Og i velvære ligger det penger!

Når skal pressa rulle?

Selv om papiravisa får plass både ved frokostbordet, i sofaen og kanskje til og med får seg en runde i senga i løpet av helgen, treffer blåmandagen hardt. For når stresshormonene til leseren atter stiger, synker interessen for innsikt og dybde på papir.

Og sånn går no ukan. Så tilpass produktet etter dem, da!

En publiseringsplan med papiravis fredag, lørdag og søndag mener jeg kunne være hensiktsmessig for de fleste aviser her i landet. Resten uka lar man en «pimpet» eAvis ta seg av det «papiraviske».

Hvorfor skal man la pressa hvile på søndags morgen, og fyre den opp natt til mandag, når det er på søndager leserne er hjemme – fysisk og mentalt.

Papirets vei til døren

Hos mange lesere er dørmatta halvveis utslitt allerede før man har våknet lørdags morgen. Her har – i tillegg til Aftenpostens bud – kanskje allerede Adam tråkket med en av sine 30 000 ukentlige matkasser eller Arnulf med sitt nybakte brød (hvis det er lov å si, da).

Hvorfor ikke dra fordeler av det? La Adam og Arnulf krige, men bli kompis med dem begge. Gjerne andre luringer som tråkker rundt på dørmattene til folk før de har stått opp i helgene også.

Aviser og andre selskaper som leverer på døren kan sannynligvis spare betydelige kostnader ved samkjøre distribusjonen av sine produkter. Etter alt å dømme vil et samarbeid kunne gi begge parter mersalg også, da vi her snakker komplementære produkter.

Avis hører sammen med nybakt brød og ferkpresset juice. Begge deler bidrar til lange helgefrokoster. Og lange frokoster kan det bli penger i en slunken kasse av, som igjen kan redde den «papiraviske» kvalitetsjournalistikken.

Papiravisen var visst ikke død,

snart får du den helgelevert med et rugbrød.
Resten av uka, da? Null hjernefød?
Joda, eAvisa er full av «papiravisk» glød!

 

signatur-martin

En kommentar om “Er det papiret som gjør papiravisen viktig? 5 medisiner som kan redde gamla!

  1. Rikke E. Tjemsland sier:

    Hei Martin – som vanlig et fornøyelig innlegg! Proppfullt av muntlige uttrykk og fargerike metaforer, her er du kåseriets mester 🙂

    Jeg er langt på vei enig med deg. Det er ikke papiret som er problemet, det er hvordan nyhetsdiskursen endrer seg med verktøyene vi etter hvert begynner å foretrekke – og hvem vil slepe seg ut til butikken og bruke penger på noe som etter kort tid likevel havner i resirkuleringsboksen, men først etter å ha gitt deg svarte fingertupper og mustasje? Vel, de som fortsatt ønsker seriøse nyheter samt den eldre generasjonen ser ut til å finne handleturen verdt.

    Men jeg ser ikke hvorfor vi ikke kan bli litt mer som Ole Brumm, og få begge deler – eller som du kaller det, ta med det «papiraviske» over på skjermen. Det må være mulig å ha to tanker i hodet samtidig. Redaktørene trenger ikke undervurdere samtlige lesere og tro vi er blitt ukritiske Paradise Hotel-seere hele gjengen, bare fordi det ser schtilig ut på skjermen med farger og cocktails. Men dessverre er det pengene som snakker, og den urgamle sannheten «mye vil ha mer» lever i beste velgående – hvis en nettredaktør først har fått ferten av blod (eller klikk), skal det noe til å stagge hungeren etter mer. Bli størst, mest lest, mest sett – og le hele veien til banken.

    Selv har jeg noen ganger tenkt hvilket utrolig sløseri det egentlig er å trykke nyheter på papir når de kan formidles digitalt – hvilke mengder søppel produseres bare der? Er produksjonsprosessen bærekraftig, er trykksverten miljøvennlig, hva med utslippene fra bilene som distribuerer til butikkene…? For noen år siden ble jeg overtalt til å prøve Kindle (lesebrett) av en kamerat som lever omtrent hel-digitalt. Jeg var skeptisk – født bokorm, alltid med en bok i hånda, fortid som bibliotekar… men tanken på å spare plass hjemme, spare penger, og faktisk spare miljøet – jeg er helfrelst, og leser mer i dag enn før. Å lese Aftenposten er jo for vektløfting å regne.

    Jeg kan være konservativ i hjertet, og nyte lukten av gamle arkiver, men føler vi må innse at «Internett er kommet for å bli». Og er vi ikke alle «creatures of comfort», jo enklere jo bedre? Bare generasjonen etter oss himler jo med øynene over hvor tungvinte vi er – jeg ser virkelig ikke for meg at det sitter mange på kafé med en latte og en papiravis ti-femten år fra nå. Jeg vet ikke om det gjør meg til pessimist eller optimist, jeg vil anta det kommer an på øyet som ser. Jeg liker å kalle meg realist 😉

    Likt av 1 person

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s