Spill opp kommunikasjonen!

[Spillifisering: Om å bruke elementer fra spill for å skape effektiv kommunikasjon.]

Vellykket formidling handler i stor grad om å vekke engasjementet hos mottakeren.

Engasjement har dessverre en lei vane med å sove relativt dypt (heldigvis snorker det ikke), men det finnes verktøy som kan få det til å sprette opp. Følgende vekkerklokker mener jeg fortjener et forsøk:

vekkerklokke1 Aktivisering / involvering

vekkerklokke2 Motivasjon i form av belønning

Den kinesiske filosofen Konfucius sa det så godt ca 500 år før kristus: «Det man hører glemmer man, det man ser husker man, det man gjør forstår man.» Ca 2500 år senere velger jeg å utvide sitatet med: «Og legger man til en virtuell candy som belønning, så kan man tenne selv Statsministerens engasjement

Spillifisering

Medie- og kommunikasjonsbransjen har de siste årene fått øynene opp for at spill som fortellerverktøy evner å skape akkurat den involveringen og muligheten for belønning av brukerne som kan vekke den sovende skjønnheten selv – engasjementet.

Begrepet spillifisering (gameification) ble lansert av programutvikleren Nick Pelling tilbake i 2002. Men det er først i tiden etter 2010 at dette fenomenet har blitt en het potet.

Spillifisering trenger ikke å bety at man teknisk skaper nye, komplette spill (og formidler gjennom disse). Det handler i større grad om å ta inn elementer fra spill i kommunikasjonssammenheng.

Når man bruker spillifisering innen formidling og journalistikk, mener jeg man bør ha en klar formening om hvor mye fokus man skal gi spillelementene kontra innholdet.

Jeg vil i det følgende se på 3 ulike eksempler av spillifisering, og hvordan det fortellertekniske verktøyet eventuelt har påvirket kommunikasjonsprosessen i disse tilfellene.

1. Enkel bruk av spillifisering i kommersiell kommunikasjon – Har SAS spillifisert seg til mer lojale kunder?

Bruk av spillifisering i kommunikasjonssammenheng kan gjøres minimalistisk og kostnadseffektivt, men likevel gi stor effekt. Et godt eksempel på dette innen kommersiell formidling, mener jeg man finner i presentasjonen av SAS Euro Bonus sine brukervilkår. I utgangspunktet en (beklager SK 4310) kjedelig tekst, selv om den er spritet opp med ulike modaliteter, som eksempelvis video.

Sjansen for å faktisk nå frem med budskapet i denne teksten (hvordan man mest hensiktsmessig bruker et bonuskort, og reglementet rundt dette) til mottaker må anses som lav. Klikk «aksepterer» og gå videre! Hvem kjenner seg vel ikke igjen?

Spillifisering sørger imidlertid for at brorparten av nye Euro Bonus-medlemmer sannsynligvis kjenner reglene rundt bruken av bonuskortet, og hvordan det skal brukes for at det skal gi størst nytte (for avsenderen SAS!) og seg selv.

eurobonus

Motivasjon. «Gidder ikke lese» blir fort til «la oss se her» når det vanker bonuspoeng i belønning. Foto: skjermdump flysas.com

SAS har delt opp sin faktatunge presentasjon i 8 bolker, hver med 1 informasjonstekst, og 1 videoklipp. Etter å ha sett/lest informasjonen, gir flyselskapet sine brukere en quiz for hver bolk, bestående av rundt 4 spørsmål. For å klare denne, må man ha satt seg grundig inn i innholdet. Og besvares den korrekt, vanker 100 Euro Bonus-poeng per bolk. Med 8 bolker i boks, lades det nyervervede bonuskortet med 800 poeng. Og vipps så er man litt nærmere en bonustur til Tante Olga i Kirkenes – som koster 10 000 poeng. Hurra! (Eller hjeeelp?)

SAS bruker her bevisst belønning for å øke brukerens engasjement – selve «hammeren» i spillifiseringens verktøyskasse. Dette endrer etter alt å dømme kommunikasjonsprosessen, gjennom at mottaker går fra å være passiv til aktiv. Samtidig gis det så sterke incentiver til mottaker om å følge med i budskapet at man som avsender kan tillate seg å presentere en langt mer informasjonstung tekst enn om det ikke hadde eksistert noe belønningssystem.

2. Lavterskel spillifisering innen journalistikk – Kan NRK spillifisere kunnskapen og den gode debatten tilbake?

Enkel spillifisering med belønning og involvering kan også brukes innen journalistikk. Et godt eksempel på dette finnes i NRK.

Lesemønsteret på nett er flyktig. Saker leses sjeldent nøye, og i følge en undersøkelse av Jakob Nielsen, er det kun 16 % av brukerne som leser ord for ord. 79 % scanner innholdet. Dermed sier det seg selv at mottaker ofte bare får med seg bruddstykker av budskapet. Samtidig er iveren etter å diskutere i de samme sakenes kommentarfelt stor. Lav kjennskap til saksinnhold og lav terskel for kommentarer kan derfor føre til at det diskuteres på feilaktig grunnlag, noe som igjen kan gi grobunn for «trolling».

Kan spillifisering endre dette mønsteret, og gi bedre lesing og mer saklig debatt i nyhetssaker?

NRKbeta driver i disse dager utprøving av et quiz-system hvor man må svare riktig på et sett spørsmål på slutten av en sak for å få tilgang til kommentarfeltet. Jeg mener dette fremstår som en genial idé, og smiler bredt når jeg tenker på at mine hardt opparbeidede lisenskroner brukes til slike gode formål.

Skjermbilde 2017-03-19 15.39.51

Samfunnsnyttig spillifisering. Mottakeren aktiveres, og må verifisere budskapet han eller hun vil mene noe om.  Foto: Skjermdump NRK.no.

Mottakeren aktiviseres, og det er grunn til å tro at lesemåten endres for mange. Noen brukere vil sannsynligvis fortsatt kun skanne saken, og kun jakte nøkkelord som besvarer spørsmålene i teksten. Men om journalisten bruker denne muligheten kløktig, og stiller de «riktige» spørsmålene, vil man som avsender likevel sikre seg at mottakeren fanger opp det mest vesentlige i budskapet.

På denne måten kan spillifisering være med på å øke kunnskapsnivået i aktuelle saker i samfunnet, noe som er viktig i et demokrati. Og det gjennom et teknisk lett verktøy, så simpelt i formen at selv de fleste fotballfruer og andre bloggere kan implementere det over natten. Eirik Solheim og NRKbeta-gjengen har til og med lagt ut quizmodulen som åpen kildekode. The game is on!

3. Tung spillifisering i journalistikk – Får Al Jazeera kommunisert en kompleks sak lettfattelig gjennom spill?

Tyngre innslag av spillelementer og etablering av egne visuelle rom (slik man ser brukt journalistisk av Al Jazeera på eksempelbildet under) skaper antakelig svært stort engasjement hos brukerne. Men man vil sannsynligvis nå ut til færre mottakere med budskapet enn man ville gjort gjennom en tradisjonell artikkel, eller en artikkel med lettere innslag av spillifisering.

Skjermbilde 2017-03-19 18.28.35

Involver meg, og jeg vil forstå! I Al-Jazeeras «Pirate Fishing» skaper selve brukeropplevelsen, følelsen av å «være tilstede», hovedmotivasjonen. Og belønningssystemet med virtuelle premier, såkalte badgets, vedlikeholder den. Foto: skjermdump Aljazeera.com.

Terskelen for brukerengasjement – å faktisk sette seg inn i spillet og å ta det bruk – er etter alt og dømme relativt høy. Men de som faktisk tar det i bruk, vil sannsyligvis bruke svært lang tid på denne «saken» sammenlignet med om den var presentert i ordinær tekstform.  Denne dedikasjonen mener jeg gjør saker med svært stor grad av spillifisering (journalistikk forkledd som spill) egnet til å fremstille komplekse saker, da de er egnet til å holde lenge på mottakers oppmerksomhet.

På den annen side, kan man argumentere for budskapet i journalistiske saker «forkledd» som spill kun når ut til dedikerte mottakere med svært stor interesse for akkurat dette temaet (og vinklingen spillet ser ut til å ha på dette). Dette er noe jeg mener journalister og konseptutviklere i mediehus bør ha i bakhodet, så man forhindrer at fortellerteknikken bygger opp under «ekkokammer-kulturen».

Det er verdt å merke seg at en løsning med tung spillifisering ofte kan være teknisk krevende og medføre relativt høye utviklingskostnader.

Så – spillifiserer du?

Spillifisering fremstår tydelig egnet til å øke brukerengasjementet, både når belønning og involvering/brukeropplevelse brukes som motivasjon. Dette bør fremstå som grunn nok i seg selv til å vurdere å ta det i bruk. Men jeg mener man bør gjøre seg opp en mening om hvilke kommunikasjonssituasjoner det er hensiktsmessig å bruke det i, og om det eventuelt kan føre med seg negative effekter i tillegg til de positive.

Man bør også vurdere hvor tungt innslag av spillifisering som er hensiktsmessig. Gjennom eksemplene over mener jeg å ha argumentert for at en enkel og lett implementerbar spillifisering også kan gi betydelig engasjement hos mottaker, og dermed effektivisere kommunikasjonssituasjoner. Tung spillifisering kan se ut til å være best egnet til å fremstille komplekse saker, men kan muligens også frastøte seg potensielle mottakere som ikke er dedikerte nok.

Og til sist, før du går bananas med spillifiseringen:

Hva gjør spillifiseringen med langsiktig atferd og forventninger hos mottakerne? Siden dette er et nytt fenomen, foreligger det ikke mye forskning rundt dette enda. Men vi vet at mediebrukere tilegner seg nye vaner raskt. Og hvis nyhetssaker som er svært dyre å produsere, eller betydelige økonomiske belønninger blir vanen, kan det koste dyrt å nå ut med budskapet i lengden. Ha det i bakhodet.
game-oversignatur-martin

En kommentar om “Spill opp kommunikasjonen!

  1. Rikke E. Tjemsland sier:

    Som vanlig et grundig innlegg, med masse god informasjon til leseren om temaet!
    Det du nevner til slutt i teksten er noe jeg tenker en del på, for hvis spillifisering er den nye måten å formidle nyheter på – hvem er egentlig mottakerne? Vi vet at kunnskap er makt. Vi vet at den som har tilgang på informasjon – og den riktige informasjonen – er de som «vinner» i et samfunn. Det har vært slik lenge, men tidligere gikk utviklingene saktere, og man hadde et helt liv til å foreta en klassereise. I dag ville man vært helt ute av racet etter to uker uten nettilgang, for å sette det litt på spissen. Men hvem har midlene til å produsere nyheter på denne måten, og enda viktigere – hvem har råd til å holde seg oppdatert? Norge er på verdenstoppen når det gjelder nettilgang, og langt fremme digitalt – vi er et rikt land, vi er den rikeste eleven i klassen som alltid har den feteste mobilen og de siste tekniske leketøyene. Vestlige land, og spesielt rike, vestlige land, er jo ikke normalen, det er unntaket. Hvem skal nyhetene nå frem til? Hva er ytringsfrihet og demokrati dersom informasjonen bare når ut til en brøkdel av befolkningen? Klasseskille er ikke lenger noe som bare bestemmes av antall nuller på bankkontoen, men i hvilken grad man kan henge med på informasjonskarusellen. Det tror jeg man som produsenter av nyheter skal være veldig bevisst på.

    Likt av 1 person

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s