Falske rykter om falske nyheter

[Om hvorfor beskyldninger om «fake news» hos seriøse nyhetsformidlere kan være et større samfunnsproblem enn de falske nyhetene selv.]

«Fake news!» ropes det stadig vekk i det offentlige rom om dagen.

Og hver gang det ropes, treffer det som et piskeslag for det mediehuset skjellsordet rettes mot. For «buzzordet» som er så lett – og nesten litt kult – å ty til, representerer en alvorlig beskyldning mot en publisist. Om man skal holde seg i trendordenes verden, så er SKAM en nærliggende beskrivelse av det å bli forbundet med dette nyordet.

Har har kanskje brukt begrepet «fake news» om en nyhetssak fra en avis selv? Da kan du faktisk ha bidratt til å svekke demokratiet. La meg forklare deg hvorfor! 

En ting er når organisasjoner på umoralsk vis bruker usannheter pakket inn i skremmselsnyheter til propaganda-lignende formål. Eller når tvilsomme aktører på Facebook prøver å lure tante Gerda inn på en sak med innhold som angivelig «Apple vil hate at hun vet.»

I slike, og en del andre tilfeller, mener jeg det både greit og sunt å rope om «fake news». Men om man roper det samme etter «seriøse» mediehus og nyhetsaktører, da bør det være svært velbegrunnet.

Jeg har ikke grunnlag for å påstå at «fake news» ikke kan forekomme i de etablerte mediene, men jeg mener at beskyldninger og spekulasjoner om at etablerte mediehus sprer falske nyheter er mer skadelig for samfunnet enn de (få) tilfellene hvor dette faktisk skjer.

Knut Olav Åmås trekker i en kronikk i Aftenposten frem eksempler hvor norske politikere har gått til det steget å i den offentlige debatten beskylde norske medier for å spre usannheter.  Justisminister Per-Willy Amundsen (Frp) anklager Nordlys for å publisere «falske nyheter», mens innvandringspolitisk talsmann Mazyar Keshvari i (Frp) sier at «de etablerte mediene» er blitt «de største produsentene av falske nyheter».

En farlig undergraving av tilliten til viktige samfunnsintitusjoner for å fremme egen sak, kaller Åmås dette. Jeg er enig. Og jeg er spesielt bekymret for timingen.

Vi vet at en oppdatert og opplyst befolkning er viktig for et velfungerende demokrati. Samtidig vet vi at de samfunnsnyttige nyhetene stadig kjemper en tøffere kamp mot underholdning om brukernes oppmerksomhet. Og parallelt med denne kampen, har bloggere, innholdsmarkedsførere og «hobby-publisister» med mer eller mindre lettvint håndtering av fakta også begynt å forsyne seg av restene som er igjen av «nyhetsinteresse-kaka».

Å leve av seriøs nyhetsformidling har blitt tøft. Og hvis det man produserer i tillegg stemples som «svindel», kan det få luften til å gå ut av ethvert mediehus. 

Spørsmålet er om de som avfeier en VG-sak eller en Nordlys-artikkel som «fake news» skjønner hvor alvorlige anklager de egentlig kommer med. Og skjønner de at det å slenge rundt seg med mote-begrepet kan bidra til at befolkningen kan miste tilliten til de som gjennom generasjoner har gjort seg fortjent til den?

Om man ikke kan stole på de eldste, mest innarbeidede institusjonene i nyhetsbransjen, de som har utdannede journalister som er skolert gjennom det offentlig kontrollerte utdanningssystemet, hvem skal man da stole på nyhetene fra? Hvor går demokratiet om man til neste stortingsvalg avgir sin stemme basert på Sofie Elises presentasjon av miljøsaken?

At man havner i et uføre er sjeldent helt ufortjent. Og slik mener jeg det også er i denne saken. Den «seriøse» mediebransjen har på sett og vis bedt om svekket troverdighet i befolkningen ved å vanne ut den dyptgående, kritiske journalistikken sin med flåttbitte klikk-magneter i bikini med hjerteflimmer på slankekur.

Utvannet journalistikk med lokkesaker og lettvint underholdning rettferdiggjør på ingen måte beskyldninger om «fake news». Men når etablerte mediehus velger å publisere slike saker for å spe på annonseinntektene, så tror jeg dessverre det gjør terskelen lavere for å  (utrettmessig) ta i bruk fake-stempelet. Dette fordi redaktørene selv har sørget for sprekker i den seriøse fasaden. Og der det allerede er sprekker, vet alle storkjeftede luringer med slegge og «fake news»-ropert at det er mulig å trenge seg gjennom.

Første steg etablerte mediehus bør ta for å bekjempe et ufortjent fake news-stempel, er etter min mening å i større grad fokusere på «ekte» nyheter. Og da mener jeg ikke «ekte» i betydningen «uten usannheter», men «ekte» i den betydning at de faktisk har en reell nyhetsverdi.

Så min melding til redaktører der ute som vil minimere sjansen for fake news-stempelet, er som følger:

Vær nøye med faktasjekken, luk bort «meningsløse» nyheter, og dyrk heller de «ekte»! 9 av 10 foretrekker nemlig å ha agurker på leverposteien fremfor i avisa. (Men ikke sitér meg på dette om du vil være på trygg faktagrunn…)

signatur-martin

3 kommentarer om “Falske rykter om falske nyheter

  1. Mulder sier:

    Oi her er det virkelig lesbarhet og flytt i toppklasse. Mitt lille innskudd går først å frem på «fake news» som begrep. Trendbegrepet er på sett og vis manifesteringen av de tradisjonelle medienes troverdighetsproblemer.

    Problemet er at det det er så bredt og upresist. Bruken av ordet kan innebærer så mye.Fra å ønske og påpeke bevisst og ubevisst løgn eller usannheter, manipulering av fakta, tendensiøs dekning eller et ensidig kildeutvalg og mer. Der det virkelig blir rotete er når det brukes fordi en sak på et eller annet vis bryter med vedkommendes verdensbilde, eller er ubeleilig og deretter blir et generelt og grunnløst angrep på mediene i seg selv.

    Begrepet peker på reelle utfordringer i vårt segmenterte digitale samfunn. Dessverre er den upresise bruken direkte ødeleggende for den offentlige debatten. Hvor meningsmotstandere blir som små barn som putter fingrene i øra og utbryter «lalalalala – Fake news!»

    Likt av 1 person

  2. yassir31 sier:

    Bra innlegg Martin, men jeg er litt uenig med noe av det du skriver. Det første er at fake news-beskyldningene til verken Keshwari eller Amundsen kan ha så mye å si for demokratiet. Ei heller tror jeg de etablerte mediehusene bryr seg noe særlig om hva en FrP-politiker mener om nyhetssakene deres.

    Og man kan faktisk ikke stole blindt på nyhetssakene til NRK engang. Du husker kanskje reportasjen om indianerstammen fra 2008 som hadde godt med på å kle seg nakne for at de skulle virke mer primitive?

    Senere har reportasjer om Groruddalen osv. svekket min tillit til NRK. Jeg synes de bør holde seg underholdningsprogrammer, for det er de veldig flinke på.

    Likt av 1 person

  3. Ytringsfrihet og media sier:

    Fake news begynte begynte vel da Trump sa at pressen utga falske nyheter? Han hadde rett i veldig mange av tilfellene. Det amerikanske valget så vi media som ikke gikk av veien for noe. De gav spørsmål på forhånd til Clinton (hvor en CNN ansatt ble sparket), de betalte folk for å spørre de «rette spørsmålene», det kommet ut horrible ting, og det ser ikke ut til å ha noen ende! Norske medier siterer bare CNN uten å sjekke kilder. Jeg har sett det gang på gang at fullstendig falske saker er på førstesidene i vg og dagbladet. For ikke å snakke om Nrk etc. Når det gjelder Trump finnes det ingen grenser. Vg satte på førstesiden at Trump var psykisk syk som om det var en sannhet! Den siste er vel historien om Corker og Flake som har helt andre fakta enn norske medier presenterer. Jeg er Master student i Informasjonsvitenskap, og jeg må si at jeg er mye mer bekymret for demokratiet når media lyver og hjernevasker folk som ikke vet å sjekke fakta. Når mediene i et samfunn finner ut at de ønsker at folk skal tenke som dem; da er det stor grunn til fare for demokratiet.

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s