Fra suksessfaktor til merkevare-knuser: Bruk crowdsourcing riktig!

[Om potensialet som ligger i brukerinvolvering, og noen snikende tigre knyttet til nettdugnad.]

Glem tiden da dugnad var synonymt med umotivert raking av løv, svette vafler og plikt-passiar med enkefru Moe i B-oppgangen. Nye tider = nye dugnader.

Crowdsourcing, eller nettdugnad, er et samarbeidsprosjekt mellom mange deltakere på nett med den hensikt å bidra i produksjonen av et produkt eller en tjeneste.

Deltakelsen i nettdugnader er oftest lystbetont, og bunner gjerne i en interesse for produktet som er formålet med dugnaden. Ut over dette, kan økonomisk kompensasjon, mulighet for påvirkning, innflytelse, anerkjennelse og deltakelse i et fellesskap utgjøre motivasjonen for å melde seg frivillig til digital dugnad.

Og alt kan gjøres i pysjamasen hjemmefra. Uten å måtte høflighetsspise krumkaker.

Men noen må være «nettets Narvestad», og initiere en dugnad for at den skal finne sted. Smarte bedrifter og organisasjoner som klarer å vekke dugnadsånden hos «crowden», kan nyte godt av en potensielt enormt kreativ ressurs til en svært hyggelig kostnad.

OK, styreformann, jeg merker du klør i fingrene, tripper med føttene og fråder rundt kjeften. Men det finnes også mulige ulemper og farer ved bruk av crowdsourcing.

La oss se på noen eksempler hvor nettdugnad er brukt kommersielt, og hva vi kan lære av disse…

 1. Min Q-Idé (Q-Meieriene)

Mange produkter vi omgir oss i dag hadde sannsynligvis ikke eksistert om det ikke var for crowdsourcing. Yoghurt i pose, for eksempel.

Dette er et av flere produkter i Q-Meierienes sortiment som er et resultat av det bjelleQ (adm.dir.) Bent Myrdahl omtaler som en «forbrukerdrevet prosess med åpen innovasjon». Altså en nettdugnad, som vi sier utenfor styrerommet.

Det hele startet med idéer til produktinnovasjon i sosiale medier for Q-Meieriene. Instagrammere som blandet sin Skyr med cottage cheese og tagget meieriet, resulterte for eksempel i at produktet «Skyr og Cottage Cheese» havnet i kjøledisken i din nærbutikk.

Q-Meieriene så tydeligvis potensialet som ligger i brukerinvolvering – og tok det et steg videre. Innimellom ysting og blanding av sjokomelk, fikk meieriet i 2015 satt opp en teknisk plattform for idémylding fra kundene. Denne tjenesten virker å ha innbydd til ytterligere økning i brukerengasjementet, i tillegg til en materialisering av dette.

«Min Q-idé» fremstår i dag som en suksessfaktor for bedriften. På denne plattformen kan innloggede brukere anonymt kan komme med forslag til nye produkter. De kan også kommentere på andres produktidéer, og stemme frem favoritter.

Skjermbilde 2017-04-12 13.41.52

Et utvalg av de 1069 (and counting) idéene som engasjerte Q-brukere bidratt med på Min Q-Idé. Tilrettelegger vurderer «søknadene» forløpende, og brukere kan gi «likes» og komme med kuommentarer. Foto: skjermdump q-meieriene.no.

Et lite samfunn av melketørste innovatører som er bedre på kreative idéer enn de er på de faktiske produksjonsprosessene i et meieri. Crowdsourcing i et nøtteskall, og sannsynligvis utslagsgivende for at Q-Meieriene i dag skaper trendene i den norske meieribransjen.

Men en nettdugnad som dette er ikke en uendelig eng av suksesshistorier og gode forslag. Crowdsourcing kjennetegnes av at kvaliteten på bidragene til deltakerne er uforutsigbar, og dette kommer også til syne ved et besøk på «Min Q-idé». Her mener jeg det er verdt reflektere over at forslag av lav kvalitet (eller med useriøst preg) potensielt kan være nedbrytende for «Q»-merkevaren.

I tillegg kreves nokså store ressurser for å kontrollere/moderere et slikt system, og ikke minst holde liv i engasjementet rundt dugnaden i form av tilbakemeldinger til bidragsytere.

Men det er ingen grunn til å gråte over spilt melk for Q-Meieriene. De fortjener (Dag)ros for en «bullish» holdning til forbrukerstyrt innovasjon, og en vellagretlykket bruk av crowdsourcing. Det er spesielt KUlt å se at en nettdugnad kan fungere så bra opp mot produksjon av fysiske produkter.

2. Lokalsporten, borgerjournalistikk i Fædrelandsvennen

Det er ikke bare yoghurt på pose som kan komme ut av nettdugnad, det kan for eksempel også være nyhetsartikler – både på skjerm og papir.

Fædrelandsvennen har gjennom de senere år bygget opp «Lokalsporten», en løsning hvor de inviterer sine lesere til å levere «brukerskapt» innhold om idretten på Sørlandet. Resultatet er over 2000 «journalistiske» arbeider.

Her har man ikke anonymitet, som egentlig er et sentralt prinsipp innen crowdsourcing.  Men oppgaver som tidligere ble utført av internt ansatte er «outsourcet» til brukerne, i form av et åpent oppdrag. Og prosessen administreres «ovenfra og ned» av Fevennen selv. Dette er som tatt ut av læreboka om digital dugnad, og jeg vil dermed påstå at det crowdsources i mediehuset i Kristiansand.

Fordelene ved å invitere til en slik nettdugnad fremstår som åpenbare i en hardt presset mediebransje. Dette er billig journalistikk fra innsiden. Men man skal ikke ha lest mange Lokalsporten-saker før man skjønner at denne formen for brukerinvolvering også har en nedside.

For selv om sakene åpenbart er skrevet av dedikerte dugnadsarbeidere som kan det de skriver om, er ikke alltid måten de skriver like imponerende. Dette illustrer på en god måte noen trekk man skal på vakt for innenfor crowdsourcing: kvaliteten på bidrag er varierende, og bidragsyterne vet lite om produksjonsprosessene i prosjektet de deltar i.

Dette er ulemper man i de fleste nettdugnader kan leve greit med, men for Fædrelandsvennen rammer de etter mitt skjønn hardt. Og grunnen er rett og slett at avisen blir for gjerrig! Der de fleste aktører nøyer seg med å bruke publikums kreativitet i en idéfase, lar Fevennen brukerne ta hele produksjonsprosessen. Og at de ikke mestrer dette synes. Godt. Dessverre for Lokalsporten-prosjektet, heldigvis for journalistikken.

I tillegg til det jeg vil karakterisere som overrepresentasjon av dårlig språk i lokalsport-sakene, er også vinkling, kildebruk og etikk områder hvor kvaliteten åpenbart varierer.

Skjermbilde 2017-04-12 14.06.17

Bidrar media til kroppspress, sier du? En journalist ville neppe benyttet slike private «skrytebilder» i en sak. Men denne «egenpromoen» under vignetten «Slik trente jeg under graviditeten» publiseres like fullt under Fædrelandsvenns logo. Og den bryter etter mitt skjønn ned merkevaren som en «seriøs samfunnsaktør». Foto: skjermdump fvn.no.

Den åpenbare uprofesjonaliteten i det brukerskapte materialet vil i neste omgang bli forbundet med merkevaren Fædrelandsvennen, som tross alt er avsender av denne «journalistikken». I en tid der mediebransjen sliter med vaklende tillit, frykter jeg de sparte lønnskostnadene kan koste avisen dyrt på sikt.

Å indirekte fortelle en kunde at «vårt produkt kan like gjerne naboen din lage på utedassen» er sjeldent en god idé.

Nå? Inviterer du til dugnad?

Hva har vi lært? At bruk av crowdsourcing kan være innovasjonsdrivende og skape kostnadseffektivitet i DIN organisasjonen eller bedrift. Men ikke bli for gjerrig, og begrens deg til å bruke det som en idédugnad. Selve produksjonsprosessen bør du ta «inhouse».

Litt må du jaggu jobbe selv for resultatene også!

signatur-martin

2 kommentarer om “Fra suksessfaktor til merkevare-knuser: Bruk crowdsourcing riktig!

  1. Andreas Gravdahl sier:

    Innledningen din er god. Den er ganske uformell, men den treffer den «vanlige» leserens interesse. Videre forklarer du hva crowdsourcing er og man blir belært om temaet på en flott måte.

    Du bruker et fagspråk som er svært godt, og argumenterer for et positivistisk syn på begrepet. Man får lyst til å prøve det ut, og da tenker jeg spesielt på bedrifter som kunne tenke seg å benytte seg av dugnadsmåten.

    Liker veldig godt at du har mange bilder og informative illustrasjoner som vekker nysgjerrighet hos leseren. Veldig proft utseende og det ga meg et informativt visuelt bilde av det du formidler.

    Stå på videre!

    Liker

  2. Odds Mediespeil sier:

    «Min Q-Idé» kunne minne sterkt om DNBs eget crowdsourcing-prosjekt av nesten samme navn, skjønt med mye mer nylig engasjement. Usikker på hva som har skjedd hos DNBs «Min Idé», men der har det vært ganske stille de siste par årene. Kanskje DNB bør sette seg ned med Q-Meieriene og diskutere brukerengasjement over et kaldt glass melk?

    Useriøse forslag og forslag av lav kvalitet i slike prosjekter er definitivt negativt, spesielt hvis de faktisk tilegner seg litt populæritet, status og «likes» (der det er mulig). Det kludrer med synligheten til de gode forslagene og skaper mer arbeid for de som skal moderere, selv om den lille indre anarkisten i meg er svak for hendelser som «Boaty McBoatface», hvor en båt skulle døpes, og nettets brukere sto rede til å stemme på det teiteste navnet de kunne komme på.

    Karakteristisk fargerikt og flott skrevet innlegg! Fornøyelig lesing fra start til slutt. Brutal slakt av Lokalsporten, men jeg skal ikke sitte her og late som om jeg er uenig i det du sier heller.

    Likt av 1 person

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s